Flere endringer i aksjeloven

Utvalget som i januar 2016 ble oppnevnt for å evaluere og eventuelt å foreslå ytterligere endringer i aksjelovgivningen, la fredag 21. oktober 2016 frem resultatet av sitt arbeid (NOU 2016:22).

NOU 2016: 22 (c) gmco 2016.jpg

Formålet er å forenkle aksjelovgivningen for å lette de økonomiske og administrative byrdene for næringslivet der det kommer samfunnets samlede verdiskaping til gode.

Endringene retter seg primært mot de små og mellomstore aksjeselskapene, som utgjør flertallet av aksjeselskaper i Norge.

Utvalgets arbeid følger tett opptil de lovendringer i aksjelovgivningen som trådte i kraft juli 2013, og foreslår noen justeringer i de endringene som ble vedtatt den gang.

Utvalget har vurdert og foreslår en rekke endringer knyttet til elektroniske løsninger i kommunikasjonen med aksjonærene, samt internt knyttet til selskapets styrende organer, idet nye teknologiske muligheter for elektronisk kommunikasjon må forventes å være både kostnadseffektive og å bidra til å forenkle beslutningsprosesser.

Særlig verdt å merke seg kan være at det foreslås å oppheve gjeldende regel i aksjelovene § 18-5 om at selskapene må ha «uttrykkelig» samtykke fra aksjonærer for at selskapet skal kunne bruke elektronisk kommunikasjon for å gi meldinger, varsler mv.

Selskapene skal i stedet kunne gi meldinger til aksjonærene på hvilken som helst måte, så fremt kommunikasjonsmetoden er i en lesbar form og det skjer på en «hensiktsmessig måte».

En slik endring må antas å være velkommen i en hel rekke selskaper.

Kapitalforholdene er vurdert på en rekke felt. Kanskje det mest sentrale forslaget er det om å redusere kravet til minste aksjekapital til én krone.

Det er i den sammenheng vist til at minstekravet til aksjekapital ikke har betydning for selskapets kreditorer, og har heller ingen betydning i kampen mot økonomisk kriminalitet.

Gjeldende minstekrav til NOK 30 000 er uansett så lavt at de aller fleste som vil stifte et aksjeselskap vil ha muligheter til det, og flere land i Europa har allerede har redusert kravet til minste aksjekapital til 1 Euro.

Selv om kravet til minste aksjekapital senkes, medfører ikke det lempinger på styrets ansvar om å påse at selskapet har en egenkapital og likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten.

Utvalget foreslår ellers å videreføre gjeldene regler om utbyttegrunnlag, dog slik at det skal gjøres fradrag for balanseførte egne utviklingsutgifter.

Det skal fortsatt være anledning til å utdele ekstraordinært utbytte på grunnlag av en mellombalanse – der er det verdt å notere forslaget om at det ikke lenger skal være krav om revisjon av mellombalansen for selskaper som ikke har revisjon av årsregnskapet.  

I anledning utvalgets vurdering av enkelte forhold ved aksjeselskapers organisasjon, fremgår at aksjeloven bør tilrettelegge for at

generalforsamlingen kan avholdes på andre måter enn som et fysisk møte, for eksempel som et rent telefonmøte, også utover det som allerede følger av aksjeloven § 5-7.

Utvalget foreslår dermed at det skal være anledning til å avholde elektronisk generalforsamling på nærmere vilkår. Verdt å merke seg er også at aksjonærene i relasjon til foreslåtte vedtektsendringer kan avgi forhåndsstemme. Dersom det skal være anledning  til å avgi forhåndsstemme i andre saker, må det vedtektsfestes.  

Et av forslagene vi tror vil få stor praktisk betydning er de vesentlige endringsforslagene som gjelder aksjeloven § 3-8.

Det foreslås at aksjeloven § 3-8 endes til å fastsette en plikt til å gi aksjonærene informasjon om vesentlige transaksjoner mellom selskapet og dets aksjonærer, tillitsvalgte og deres nærstående.

I utgangspunktet skal bestemmelsen omfatte samme personkrets som dagens bestemmelse, men alternativet om å «opptre i forståelse med» foreslås ikke videreført samtidig som det også foreslås at informasjonsplikten avgrenses til kun å gjelde transaksjoner med aksjonærer som eier mer enn 10 prosent av aksjene.

Ikke alle transaksjoner skal omfattes, hvilket er bakgrunnen for at det foreslås en terskelverdi på 2,5 % av selskapets balansesum og en nedre beløpsmessig grense på TNOK 500.

En viktig del av forslaget er at ugyldighetsregelen i aksjeloven § 3-8 oppheves.

Med andre ord skal ikke brudd på regelen medføre den inngripende virkningen ugyldighet. Det er gode grunner til å tro at en hel rekke avtaler har blitt behandlet under aksjeloven § 3-8 for å være på den sikre siden i relasjon til ugyldighetsvirkningen.

Det må forventes at besparelsene ved ikke å behandle transaksjoner etter dagens regelverk vil være betydelige.

I stedet for ugyldighetsvirkning kommer vanlige ansvarsregler inn ved brudd på informasjonsplikten.

Utvalget foreslår for øvrig en tilsvarende bestemmelse i forslag til ny allmennaksjelov § 3-8a (med et høyere terskelbeløp).

Det er foreslått å videreføre gjeldende terskelverdier for revisjonsplikt, men morselskap skal også kunne fritas fra revisjonsplikt dersom morselskapet selv oppfyller vilkårene og størrelseskriteriene i tillegg vurderes for det samlede konsernet.

For øvrig foreslås å endre beslutningsmetoden for fravalg av revisjon – i den sammenheng medfører det eksempelvis stifterne av et aksjeselskap kan unnlate å velge revisor gjennom ikke å treffe beslutning om valg av revisor i stiftelsesdokumentasjonen.

BrendanStewartMitchell v2.jpg
Brendan Stewart Mitchell
bsm@gmco.no

Man skal dermed ikke være tvunget til å gå veien fra fullmakt fra generalforsamlingen til avholdelse av styremøte for å oppnå fritak fra revisjonsplikt.

Det er også foreslått opphevelse av krav om revisjon av mellombalanser for selskaper som har fravalgt revisjon.

Endelig nevnes at utvalget har foreslått at krav om særattestasjoner fra revisor oppheves på en rekke områder.

Det foreslås å oppheve kravet om at styrets handleplikt inntrer «hvis det må antas at selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen».

Utvalget foreslår at utgangspunktet skal være at styret straks plikter å behandle saken hvis det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet.

Har selskapet uforsvarlig lav egenkapital, bør det fremgå at styret plikter å vedta en handlingsplan og ta stilling til om det er påkrevd med generalforsamlingens tilslutning der dette er nødvendig.

Det vil også understreke styrets selvstendige plikt til å forsøke å rette opp selskapets svake økonomiske stilling.

Utvalget vil skille mellom tiltak som kan iverksettes av styret alene, og tiltak som forutsetter generalforsamlingens medvirkning – og det understrekes  som sentralt at aksjonærene orienteres om tiltakene, og dermed får anledning til å overprøve dem eller nekte tiltak iverksatt.