Styrking av kjøpers rettigheter ved skjulte mangler
Endringer i «borettslagsmodellen»

Kan en aksjonær være inhabil på generalforsamling?

Ny avgjørelse fra Høyesterett klargjør tersklene for aksjonærers inhabilitet ved beslutninger om søksmål og ansvar.

For styremedlemmer i aksjeselskaper gjelder en generell habilitetsregel, jf. aksjeloven § 6-27 (1). For aksjonærene finnes derimot ingen slik generell regel. Utgangspunktet er derfor at en aksjonær kan delta i avstemminger på generalforsamling i saker som aksjonæren har en særlig interesse i utfallet av, uten at det medfører inhabilitet.

Aksjeloven oppstiller imidlertid unntak fra dette utgangspunktet når det konkret gjelder beslutning om søksmål mot aksjonærene eller om aksjonærens ansvar overfor selskapet, jf. aksjeloven § 5-3 (4):

«Ingen kan selv eller ved fullmektig eller som fullmektig delta i en avstemning på generalforsamlingen om søksmål mot seg selv eller om eget ansvar overfor selskapet, og heller ikke om søksmål mot andre eller om andres ansvar dersom han eller hun har en vesentlig interesse i saken som kan være stridende mot selskapets.»

En aksjonær kan altså ikke delta i avstemning på generalforsamlingen om søksmål eller ansvar rettet mot seg selv, jf. første komma.

I saken avgjort av Høyesterett (HR-2025-1865-A) var spørsmålet imidlertid om aksjonær kan delta i avstemningen over søksmål mot selskap som aksjonæren er aksjeeier i. Konkret var det i saken tale om (i) beslutning om søksmål mot heleid datterselskap av en aksjonær; og (ii) søksmål mot selskap som tre av aksjonærene eide med 1/3 hver.

For begge situasjoner var hovedspørsmålet om aksjonærene hadde «vesentlig interesse i saken som kan være stridende mot selskapets». Høyesterett uttalte at vurderingen av om det foreligger slik interessestrid må foretas konkret:

  1. Det må først identifiseres en særlig interesse hos aksjeeieren, som må være kvalifisert;
  2. Deretter må det tas stilling til om denne interessen «kan» stride mot selskapets, det vil si om den er «egnet til» og har en «reell mulighet» for å stride mot selskapets interesse.

Høyesterett uttalte videre (avsnitt 57–58):

«Dette betyr i praksis at dersom det først foreligger en vesentlig særlig interesse hos en aksjeeier i den aktuelle saken, skal det lite til før aksjeeieren er inhabil.

Det er ikke nødvendig å ta stilling til hva som er den beste løsningen for selskapet. Dersom spørsmålet er om selskapet skal ta ut søksmål, er det derfor ikke nødvendig å ta stilling til om selskapet alt i alt er tjent med å ta rettslige skritt. Dét er det opp til generalforsamlingen å avgjøre. Det vil normalt være tilstrekkelig for å konstatere inhabilitet at aksjeeieren har en vesentlig egeninteresse i at et søksmål ikke fører fram.»

Når det gjaldt de konkrete forholdene i saken, viste Høyesterett til at 100 % eierskap i det selskap som foreslås saksøkt utgjorde vesentlig interesse for aksjonæren som skiller seg fra selskapets interesse. Det er en situasjon som ikke er veldig ulik fra om det var aksjonæren selv som var foreslått saksøkt. Høyesterett mente også at eierandeler med 1/3 hver også utgjorde en vesentlig interesse for de aktuelle aksjonærene, som skilte seg fra selskapets interesse – i hvert fall når de aktuelle aksjonærenes eierandeler var «markert høyere» enn deres eierandeler i selskapet. Det var ellers utvilsomt at aksjonærenes interesser kunne stride mot selskapets ved et eventuelt søksmål.

Les hele avgjørelsen her: HR-2025-1865-A

keyboard_arrow_up