Hvilke krav stilles til undersøkelsesplikt ved tilrettelegging av obligasjonslån? En fersk avgjørelse fra Høyesterett bidrar med enkelte avklaringer (HR-2025-2442-A).
Investorene i et obligasjonslån på kr. 200 millioner tapte sine investeringer.
Det viste seg at utsteders opplysninger om kapitalinnskudd i selskapet var uriktige og basert på en forfalsket bankutskrift, at de oppgitte verdiene av utsteders eiendomsportefølje var basert på forfalskede verdivurderinger og feile opplysninger om utsteders belåningsgrad. Aksjer som skulle tjene til sikkerhet for investorene var allerede pantsatt til andre.
Spørsmålet i saken var hvorvidt verdipapirforetaket som var engasjert som tilrettelegger for obligasjonslånet var erstatningsansvarlig overfor investorene fordi tilretteleggers ansatte hadde videreformidlet den falske og feilaktige informasjonen fra utsteder.
Som ellers ved profesjonsansvar, vil kravet til aktsomhet bero på hvilke forventninger som med rimelighet kan stilles til utøvere av den aktuelle profesjonen. Når forventingene skal fastlegges vil rettsregler og bransjenormer på det aktuelle profesjonsområdet stå sentralt.
Tilrettelegger var på det avgjørende tidspunktet underlagt verdipapirhandelloven (før 2018) og § 10-11 (3) om god forretningsskikk, hvoretter verdipapirforetak «skal påse at all informasjon til kunder eller potensielle kunder er korrekt, klar og ikke villedende».
Høyesterett uttrykte at bestemmelsen ikke statuerte noe objektivt ansvar, men en plikt til å gjennomgå og «etter omstendighetene» å foreta nærmere undersøkelser (avsnitt 49).
Spørsmålet var imidlertid om denne plikten også omfattet å kontrollere om dokumenter mottatt fra utsteder var ekte og om opplysninger mottatt fra utsteder var sanne.
Etter en vurdering av bransjenormer fastsatt av Verdipapirforetakenes Forbund, skriftlig erklæring fra sakkyndig vitne og med henvisning til praksis for sammenliknbare profesjonsutøvere som revisorer og eiendomsmeglere, kom Høyesterett til at en tilrettelegger i utgangspunktet må kunne stole på ektheten av dokumentasjonen og sannferdigheten av opplysningene som mottas fra utsteder (avsnitt 68).
Kun hvor det foreligger «spesielle eller konkrete omstendigheter som gir grunn til å mistenke at dokumentasjonen er uekte eller at opplysningene er bevisst uriktige», må tilrettelegger foreta særlige undersøkelser (avsnitt 68).
Les hele avgjørelsen her: HR-2025-2442-A