Avklaring om profesjonsansvar og medvirkning

Uaktsom medvirkning fra skadelidte kan medføre at skadevolders erstatningsplikt avkortes. Dette gjelder også på området for profesjonsansvar.

Det finnes flere eksempler fra rettspraksis på at oppdragsgiver har måttet tåle reduksjon i erstatningen som følge av egen uaktsomme medvirkning, selv om oppdragstaker har opptrådt i strid med hva oppdragsgiver måtte forvente.

I en lagmannsrettsdom fra 2019 (LB-2018-27239) kom Borgarting til at advokatfirmaets rådgivning knyttet til en insolvensklausul i en restverdiforsikringsavtale inngått i forbindelse med leasingavtaler av to helikoptre var uaktsom. Det var imidlertid ikke klart at det var advokatfirmaet som var nærmest til å forstå betydningen av den tapsbringende klausulen i avtalen. Klienten, Sparebank1 SR-Bank ASA, som hadde lang erfaring med avtaletypen, ble ansett for å ha medvirket til tapet ved ikke å ha gjennomgått og lest avtaleverket før det ble signert. I 2014 kom Borgarting lagmannsrett (LB-2014-169553-1) til at kommuner som hadde fulgt erstatningsbetingende rådgivning fra finansmegler ikke hadde medvirket til eget tap. Finansmegleren hadde brutt sin opplysningsplikt etter verdipapirhandelloven (1997) § 9-2. Selv om kommunenes egen saksbehandling av investeringene kunne kritiseres ble kommunene likevel ikke ansett for å ha medvirket til at tapet oppstod.

Eksemplene illustrerer at spørsmålet om oppdragsgivers medvirkning på området for profesjonsansvar henger nøye sammen med hvorvidt oppdragstakers uaktsomhet er knyttet til forpliktelser som klart er tillagt oppdragstaker alene – enten generelt gjennom lovgivningen eller konkret i oppdragsavtalen.

Høyesteretts dom av 28. september 2023 (HR-2023-1796-A) synes langt på vei å bygge på et slikt syn.

Saken gjaldt mangelfull rådgivning fra Pareto Forsikringsmegling AS (Pareto) overfor Trevaren Eydehavn AS (Trevaren). Pareto hadde opptrådt uaktsomt ved ikke å ha passet på at det var samsvar mellom Trevarens dekningsbehov og dekningsområdet for forsikringen som Trevaren inngikk med forsikringsselskapet. Saken for Høyesterett gjaldt kun spørsmålet om Trevarens eventuelle medvirkning til eget tap. Trevaren hadde unnlatt å sette seg inn i forsikringsvilkårene før forsikringsavtalen ble inngått.

Høyesterett pekte på at Paretos oppdrag var basert på en rammeavtale, at forsikringsmegling er regulert i lov om forsikringsformidling og at dagjeldende forskrift til loven fastsatte plikt for forsikringsmegler til minimum å presisere kundens krav og behov. Paretos uaktsomhet knyttet seg til identifisering av forsikringsbehovet, altså kjernen i Paretos oppdrag og forpliktelser, jf. avsnitt 46. Rollefordelingen mellom partene var på dette punkt klar og medvirkningsansvar for Trevaren var da ikke aktuelt, jf. avsnitt 56:

«Jeg legger til grunn at nettopp den omstendighet at forsikringsvilkår kan være kompliserte, er en viktig del av bakgrunnen for at en forsikringstaker er villig til å betale for det oppdraget som en forsikringsmegler skal utføre. Jeg viser her til min gjennomgang av Paretos forpliktelser, og da særlig forpliktelsen til å identifisere risikoområder for dekningen. Oppdragsavtalen innebar en rollefordeling mellom partene. Ved å inngå avtale med Pareto som forsikringsmegler hadde Trevaren Eydehavn valgt å betale en profesjonell oppdragstaker for å utføre oppgaver som selskapet ellers måtte ha utført selv.»

Avgjørelsen viser at når oppdragstaker har opptrådt i strid med en på forhånd klar rollefordeling mellom partene vil dette langt på vei utelukke medvirkningsansvar for oppdragsgiver, selv i situasjoner hvor det er opp til oppdragsgiver å agere på bakgrunn av oppdragstakers rådgivning. Synsvinkelen er altså ikke ulik det såkalte funksjonsfordelingsprinsippet i entrepriseretten, hvor ansvar og økonomisk risiko følger de arbeidsoppgaver man alene har påtatt seg eller er forpliktet til å utføre.

 

Les hele avgjørelsen her: HR-2023-1796-A