Om ansvar for misbruk av BankID
Når er et erstatningskrav erkjent?

Regjeringen vil styrke ansattes oppsigelsesvern i konsern

Endringsforslagene vil blant annet styrke vernet for ansatte i konsern, styrke retten til fast ansettelse og motvirke omgåelse av arbeidstakerstatus.

Styrking av oppsigelsesvernet i konsernforhold

Etter gjeldende regler vil oppsigelse nedbemanning ikke er saklig begrunnet dersom arbeidsgiver har et annet passende arbeid i virksomheten å tilby arbeidstaker. Plikten til å tilby annet passende arbeid gjelder i dag som hovedregel det selskapet (rettssubjektet) arbeidstakeren er ansatt, og ikke for andre selskaper i samme konsern.

Regjeringens forslag innebærer at utgangspunktet skal være at alle selskaper i samme konsern skal ha plikt til å tilby annet passende arbeid. Dersom plikten ikke overholdes vil oppsigelsen ikke være saklig begrunnet. Plikten skal også omfatte utenlandske konsern dersom et eller flere av selskapene i konsernet er i Norge. Det skal være det konsernselskapet som er arbeidsgiver som har ansvaret for prosessen og kommunikasjonen med øvrige konsernselskaper om nedbemanningen. Regjeringen åpner for at omfanget av konsernselskaper som omfattes av plikten skal kunne innsnevres forutsatt at slik innsnevring er saklig begrunnet.

Midlertidige ansattes rett til fast ansettelse

Etter gjeldende regler inntrer retten til fast ansettelse på ulike tidspunkt avhengig av om grunnlaget for den midlertidige ansettelsen. Er grunnlaget arbeid av midlertidig karakter er perioden fire år. Er grunnlaget vikariat eller et kombinert grunnlag er perioden tre år.

Regjeringens forslag innebærer at midlertidig ansettelse i mer enn tre år skal gi rett til fast ansettelse, uansett på hvilket grunnlag den midlertidige ansettelsen fant sted.

Presumsjon for arbeidstakerstatus

Rettigheter etter arbeidsmiljøloven gjelder for arbeidstakere. Skillet mellom arbeidstaker og oppdragstaker som ikke omfattes av loven, må i dag i tvilstilfeller avgjøres ved en konkret vurdering hvor en rekke momenter vil kunne ha betydning for utfallet. Bringes spørsmålet om arbeidstakerklassifisering inn for domstolene vil retten måtte legge til grunn den klassifisering som det på bakgrunn av den konkrete vurderingen er alminnelig sannsynlighetsovervekt for.

Regjeringen ønsker å styrke vernet under arbeidsmiljøloven ved å lovfeste en presumsjon for at tilknytningsforholdet er et arbeidsforhold. Presumsjonsregelen vil innebære at det er oppdragsgiver som pålegges bevisbyrden for at et gitt tilknytningsforhold ikke er arbeidsforhold. Det foreslås i denne sammenheng et skjerpet beviskrav. Det må altså foreligge klar sannsynlighetsovervekt for å anse den aktuelle personen er oppdragstaker.

_

Dersom forslagene blir vedtatt vil det være behov for å implementere nye rutiner i virksomheter og konserner for å sikre praktisk etterlevelse av regelverket.

Les hele forslaget her: Endringer i arbeidsmiljøloven mv. (Prop. 14 L 2022–2023)

keyboard_arrow_up